Kvifor?

Om fem månader står eg, om alt går etter planen, ved foten av brefallet på vestsida av Grønland. Framfor meg ligg 600 snøkledde kilometer. Bak ligg ein pulk tyngre enn meg sjølv. Og dette betalar eg pengar for. Kan du forstå det?

Folk reagerer ganske ulikt når eg fortel at eg skal gå åtte timar på ski kvar dag i nesten ein månad. Mange synes det er kult, men er klare på at dei ikkje kunne gjort det sjølv. Andre blir misunnelege. Nokre få reagerer med irritasjon og nesten sinne over at eg kan ha lyst til å bruke tida mi på noko slikt.

– Everest kan eg forstå, men ikkje Grønland. Everest er verdas høgste fjell, Grønland er ingenting.

Når eg høyrer slikt blir eg forundra, og tenkjer at det er ganske bortkasta å irritere seg over kva eg vel å bruke livet mitt på. Men mest av alt tenkjer eg at eg og den aktuelle personen har litt ulik tilnærming til kva ein slik tur handlar om.

Først skal det nemnast at Grønland er litt meir enn ingenting. Grønland er verdas største øy, og det er lettare sagt enn gjort å spasere over innlandsisen. Det fekk Fridtjof Nansen erfare allereie i 1888. Men for min del handlar det aller mest om å vere lenge på tur.

Eg har aldri vore meir enn ei veke på tur, som oftast blir det dagsturar eller helgeturar. Misforstå meg rett, ingenting er betre enn å ta ei helg i det fri. Men kvardagen er litt for nærme, bobla sprekk litt for fort. Eg vil kome inn i bobla og vere der. Bobla kor alt handlar om her og no. Kor det ikkje er rom for eller vits i å tenke lenger enn til neste pause, neste kopp te, eller den varme soveposen i teltet. Kor dei små augneblinka får alt å bety.

Sjølvsagt handlar Grønland også om utfordring, å gjere noko eg aldri har gjort før. Eg anar ikkje korleis eg vil oppleve eller takle det. Men målet er å legge til rette for at turen over Grønland skal bli så bra som muleg. Først og fremst å bli i god nok form, slik at stundene kor eg kjenner at kroppen fungerer er fleire enn dei kor alt kjennes som eit slit. Eg må slutte å bli handlingslamma når eg blir kald. Eller rettare sagt bli betre på å gjere det som må til for å halde varmen. Eg må finne ut kva slags sjokolade eg orkar å trykke i meg dag etter dag. Og eg må bli god på å tisse på flaske. 

Publisert på UTE-bloggen 07.12.15.

Helsport Moment

Dét er alltid moro å vinne konkurransar, spesielt når premien er over gjennomsnittet bra. Helsport har kvart år ein fotokonkurranse kor premien er 10 000 kroner i valfritt Helsportutstyr, og jaggu vann eg i kategorien "vår/sommar" med dette biletet frå Øyungen i Nordmarka. Kanskje hamnar biletet i neste års katalog også.


Klatremagi i Bergen

Første halvdel av oktober var klassen i Bergen. Vi hadde to vekers praksis i Bergens Tidende. Praksisen var prega av lite oppdrag, og aukande frustrasjon rundt dette. Tre av oss starta derfor opp eit eige prosjekt om adrenalinfylte sportar i Bergen, eit tema BT i liten grad hadde dekka frå før.

Eg fekk berre tid til å bli med på ut på klatring. Vi reiste til Loddefjord med Eline og Trond Kristian. Klatrefeltet i Loddefjord består av ein overhengande vegg med vanskelege ruter. Som regel brukar klatrarane lang tid på å toppe ei rute. Trond Kristian gjekk til topps og Eline kom lengre enn nokon gong, men i eit fotografperspektiv skjedde det mest magiske etter mørket hadde gjort sitt inntog:

Saka var på trykk i btmagasinet laurdag 14.november:


Pumpkin-Pål i pulken

Betre seint enn aldri.

Til tross for at eg ikkje har noko særleg interesse av Halloween, fann eg ut at litt ekstra vekt i pulken strengt tatt må sjåast på som ein bonus i desse dekktrekkingsdagar. Derfor vart Pumpkin-Pål med på dekktrekking- og lavvotur til Rottungen for to veker sidan. Du kan forøvrig lese meir om Pumpkin-Pål i mitt første blogginnlegg for UTE. Planen er å halde folk oppdatert på prosessen med førebuing til Grønland, og tankar og refleksjonar rundt det heile. 

Pumpkin-Pål fekk eit stearinlys å varme seg på.

Ein god morgon.

1.november eller ei. Bading er innanfor. 

Pumpkin-Pål slapp å bade, men fekk lov til å tilbringe resten av livet sitt ute.

Pulken blei også litt lettare.

Eit rikt liv

Det er på ingen måte sjølvsagt at ein person let deg sleppe til, når du som vilt framand kjem med eit kamera og spør om å følgje kvart skritt personen tar. Eg veit ikkje om eg hadde gjort det sjølv, for kvifor skulle nokon vere interessert i å få vite meir om meg og mitt liv. Det same sa Juul då eg spurte om å få lage eit videoportrett av han. Det var vel ikkje noko spennande med han.

Jo. 

Juul Furulund er pensjonist. Kvar veke reiser han til Kjeller for å vekke gamle fly til live. Dei er skapt for å fly, ikkje for å stå seg i hjel på museum. Han aktar også å halde seg sjølv levande, til tross for dei tunge hendingane han har møtt på. 

(sjå i HD ved å gå til vimeo.com).

Fjellfilm

Avslutta festivalsesongen med Fjellfilmfestivalen, den trivelegaste av dei alle.

Sjå tidenes feel good-video frå festivalen her:

Glimt frå Øyungen

Av og til er det dei kortaste turane som blir dei beste. Ikkje noko stress med å kome fram i tide fordi det er langt. Og skulle ein få dyrisk lyst på wienerbrød kan ein gå ned for å kjøpe. 

I tillegg har ein eit hav av tid.

Tid til å ligge i hengekøya og sjå på tretoppane. 

Tid til å kaste tennisball ørten gonger i vatnet.

Tid til å sjå på fiskane (best utan lyd og i HD).

Tid til å redde ein augestikkar frå å drukne.

Tid til å sjå ei padde for første gong.

gjess.jpg

Tid til å tenke over at Canadagjess er ganske store.

Tid til å bli sjarmert av andemor og ungane, for deretter å bli ganske lei den høgfrekvente skrålinga til andemor, som Eik var skuld i. 

Tid til å berre vere til stades.

Diving dog

Eik blir skeptisk når han kjenner at han må svømme for å halde hovudet over vatn. Men under vatn går det heilt fint.

 

Strynefestivalen Greatest Hits

Klatring, kajakk og SUP var nokre av aktivitetane Strynefestivalen hadde å by på. Eg deltok gjennom linsa. Sjå bilete under og video her: http://www.fftv.no/tag/strynefestivalen2015

Magedansaren

Forrige veke hadde vi i oppgåve å portrettere ein kunstnar. Her er resultatet frå mitt møte med Jorunn Sjølli, som er magedansar og grunnleggar av Oslo Tribal Bellydance School:


Lokalavispraksis

Sidan påska har eg budd i Ål i Hallingdal, i eit fantastisk koseleg hus saman med Maud og Susanne frå klassen. Vi har hatt praksis i avisa Hallingdølen. 

Mykje av praksisen gjekk med til å vere med på TV-produksjonen av Liatoppen Skiskyttarfestival. Under produksjonen var namnet mitt kamera 3, ein identitet eg kunne like. Kamera 3 var ikkje alltid like flink til å zoome jamt og fint, men det kom seg utover helga. Og kva var oddsen for at ein av dei andre trivelege kamerafolka var del av Sjur Mørdre sin eksepedisjon over Antarktis i 1991?

Dei siste tre dagane har vi vore del av redaksjonen. Vi fekk dessverre ikkje så mange oppdrag, men har totalt sett dekka eit stort spekter av saker. Møtet med ein 50 år gamal kroppsbyggar var det mest spanande eg kom bort i:

Elles tok eg nokre klassiske kjeldeportrett, og besøkte ein ungdomsskule som hadde besøk av "Rock mot rus":

Avsluttar med nokre glimt frå Ål: